De siste ukene har jeg har båret på en hemmelighet jeg har vært sprekkeferdig etter å fortelle omverdenen. Jeg har sagt ja til å sitte i VGs ekspertpanel, i anledning deres storstilte satsning «Bry deg – stopp mobbingen», som setter søkelyset på forebygging, avdekking og følger av ulike typer mobbing. I dag gikk startskuddet – og jeg kan endelig snakke høyt om det som nå skal skje.
De neste to ukene vil Tove Flack (doktorgradsstipendiat ved Senter for adferdsforskning, UiS), Stian Lindbøl (seniorrådgiver i Medietilsynet) og jeg, svare på spørsmål på VG Nett og Facebook-siden «Bry deg – stopp mobbingen». I løpet av noen få formiddagstimer i dag, hadde siden over 12.000 følgere, og mange spennende spørsmålsstillinger er allerede under drøfting. På Facebook-siden kan du også avlegge Mobbeløftet, hvor du forplikter deg til å bry deg og gripe inn dersom du får vite om- eller er vitne til mobbing.
I artikkelserien, som kommer til å dekke mange ulike aspekter ved mobbing, blir det også anledning til å stifte nærmere bekjentskap med flere bidragsytere i boken«Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar».
Jeg håper bidragsyterne er klar over at de nå, snart et år etter at boken kom ut, fortsatt er med på å holde mobbing på agendaen – både i media og politiske sammenhenger. Det viser at engasjement og åpenhet nytter. Jeg er rørt, ydmyk og stolt over hva vi har fått til!
Bry deg – stopp mobbingen!
Den store mobbebloggen 
bryr meg ikke
Hei! Jeg var en av bidragsyterne i boka. Det tok lang tid før jeg orket å lese den, og da den var lest, ble jeg faktisk litt trist fordi min tekst var så mye dårligere enn de andres:) Jeg tenkte at de sikkert snakket veldig mye om det dårlige språket og kjedelige historien…
Men nok om det. Selvtilliten er på opptur for tiden.
Jeg har ikke meldt meg inn i gruppa på facebook, for jeg er fremdeles redd for å vise at jeg er engasjert. Tenk om noen skjønner at jeg ble mobbet… Syns de er sterke, de som har gått ut med navn og rykte og fortalt historiene sine!
Dessverre kom boka ut litt for tidlig. For så mye har skjedd i livet mitt i ettertid – blant annet har jeg erkjent at jeg har også mobbet noen! Hadde jeg skrevet historien i dag, hadde den vært helt annerledes. Iallefall slutten.
Lykke til videre!
Silje!
Hyggelig å høre fra deg igjen 🙂
Først – teksten din ble med fordi den ble vurdert til å være både god og viktig nok. Noe av bokens styrke er mangfoldet og at folks stemme kommer frem uten å bli tolket ihjel eller på annet vis forstyrret. Du har all grunn til å være stolt av ditt bidrag!
Om du har lyst til å skrive om det som har skjedd i ettertid, så publiserer jeg gjerne teksten her, som en forlengelse av historien i boken.
Alt godt,
Kristin
Jeg leste i VG i dag på nettet. Om mobbing. Jeg leste også kommentarene, og jeg må si jeg blir litt paff fremdeles fordi det ikke er så mange som skjønner hva mobbing er og at løsningen er å banke mobberen så er det stopp tror dem.
All denne bankingen, altså! Det finnes forskjellige måter å mobbe på, og alle tar det forskjellig fra person til person. Både jeg og samboeren min har blitt mobbet i alle årene vi gikk på skole. Og vi ble mobbet på forskjellige måter, og vi begge banket den «gjengen» alene! Og vant kampen. Men vet dere hva? – Det funket ikke likevel fordi mobbingen fortsatte. Alle middler og instanser man kan få ble brukt. Det som vi begge oppdaget når vi ble eldre og som vi fortsatt ser i dag, er at det alltid er mobbeofferet som ender hos psykolog. – Når det da er mobberen som skulle sittet der, pga. adferdsproblemer!
Det er jo mobberen som er problemet, så hvorfor blir så mye fokus noen ganger på den som blir mobbet istedefor å ta problemet ved roten, altså der mobbingen kommer fra? – Mobberen.
Jeg snakker hovudsakelig om sterk, pågående, årelang mobbing fordi den er hard å knekke. Og det jeg sier nå syns jeg er viktig og merkelig at det ikke har blitt gjort til en real ordning. Så derfor skirver jeg dette nå, her, og håper at det blir hørt. Om ikke første gang, så hvertfall enda en gang.
Og jeg er glad det finnes mennesker som tørr å hjelpe og stoppe mobbing. Det er bare så dumt at jeg ikke har opplevd dem selv når jeg trengte det. Det er tøft og skummelt for den som er vitner, det vet jeg. Men om det gjelder tap av liv, skal man gjøre noe eller ikke? For mobbing er et langsomt drap.