(Forfatteren ønsker å være anonym)
Det var musikklæreren som fant på kjælenavnet. Han var korpsdirigent og hadde stort nedslagsfelt. Selv var jeg en oppvakt og aktiv fjerdeklassing som ikke visste at jeg kvalifiserte til navnet. Bollerud.
Slik ble jeg døpt og navnet heftet ved meg gjennom hele grunnskolen. Jeg lot som jeg ikke brydde meg, selv om kommentarer fra gymlærerinnen, som selv ikke var noen sylfide, skapte latter som jallet mellom veggene i gymsalen.
Se på Bollerud, grasiøs som en flodhest, og HØR det dundrer i gulvet når hun tar sats for å hoppe over bukken!
Jeg lo selv også og fortsatte å leve opp til forventningene som tykk og blid.
Men…jeg sluttet å ta sats.
Den store mobbebloggen 