Underveis i arbeidet med boken – og i ettertid – har jeg skrevet og snakket mye om hvilket ansvar som hviler på oss voksne når det gjelder å opptre som gode forbilder både for egne og andres barn – i det øyemed å kunne forebygge mobbing. At det vi engasjerer oss i og applauderer på TV, er med på å legitimere hva barn og unge – ikke bare ler av – men også hvordan de synes det er akseptabelt å omtale og behandle andre mennesker.
Denne uken er det, som kjent for mange, sesongpremiere på flere kjente realityserier. Mange har i den forbindelse spurt meg om hva jeg synes om kroppsfokuset i Paradise Hotel og spillet som ofte foregår i kulissene på Farmen. Istedenfor å dømme seriene nord og ned – som følge av deres tilnærming til kropp, språkbruk og hersketeknikker – tenker jeg at ukens premierer åpner for spennende og viktige muligheter.
Ukens premierer er en gyllen anledning til å undre seg sammen med de unge – om hvordan det er akseptabelt å omtale andre mennesker og hvilke teknikker det er legitimt å bruke for å vinne spill og posisjoner. Det gir oss en anledning til å utforske hvordan de selv mener de hadde taklet å være i konfliktfylte og konspiratoriske situasjoner, og til å spørre de unge om hva de ville ha følt og gjort om noen snakket svært nedsettende om eller til dem, om noen løy og/eller stengte dem ute i sosiale sammenhenger. Sist, men ikke minst, en god anledning til å tilkjennegi hvor dine egne grenser går i forhold til hvordan andre får behandle deg – og hvordan det ville ha påvirket deg om noen trådte over disse grensene.
Realityserier har mest sannsynlig kommet for å bli – det samme har mobbing. Det fritar oss allikevel ikke – som enkeltindivider – fra å engasjere oss og være oss vårt ansvar bevisst – i en tid hvor media stadig sjeldnere synes å være det.
Den store mobbebloggen 