Mobbing – mer enn et skolespørsmål

Dialog – ikke duell

Jeg registrer at vår nye kunnskapsminister Kristin Halvorsen slaktes for sine uttalelser om å gå til krig mot mobbing – uten å ha politisk ammunisjon i lomma når ladegrepet tas.

I VG kan man i dag lese følgende:

Hun er klar på at hennes mål er at ingen elever skal grue seg til å gå på skolen, åpne en sms eller mail eller logge seg på Facebook eller andre sosiale medier. Halvorsen gjør det klart at mobbing er en av de sakene som ligger øverst i bunken av det hun vil prioritere i sin nye jobb.

Videre sier hun:

- Jeg tror mye handler om bevisstgjøring og systematisk arbeid. Og dette er noe vi må ta tak i hele tiden, og vi tar tak i mobbing nå, forsikrer Halvorsen og legger til:
- Jeg oppfordrer alle skoler til å bruke de antimobbing-programmene som er tilgjengelig.

Som Halvorsen riktig påpeker, finnes det allerede tilgjengelig kompetanse og tiltak i form av blant annet mobbeprogrammer. På den ene siden stiller jeg meg svært undrende til at skolene – til tross for oppfordringer også fra forrige kunnskapsminister – velger å la være og bruke de midlene som finnes. At det i det hele tatt er en reell valgmulighet, er enda mindre forståelig.

På den andre siden er jeg – etter å ha snakket med hundrevis av mennesker det siste halve året – stadig mer overbevist om at vi er nødt for å dreie fokuset tilbake til vår egen navle. At mobbing oppstår, er ikke utelukkende skolevesenets ansvar – heller ikke å løse det. Det er på tide å gå bredere til verks når det gjelder krigen mot mobbing.

Selvsagt skal vi fortsette å bekjempe, krige og aller helst utrydde allerede oppstått mobbing. Dog mener jeg det er feilslått å satse ensidig på ansvarliggjøring av skoler, lærerer, tvangsflytting av mobbere osv. Etter min mening er det minst like viktig – for at mobbing ikke skal oppstå i utgangspunktet  - at ministere såvel som lærere og andre tør å snakke åpent om hvilket ansvar det hviler på hver og en av oss i forhold til hvilke holdninger som formidles hvor, hvordan vi snakker om andre mennesker, hva vi ler av på TV med barna tilstede osv. Samtidig må vi også tørre å snakke om hvordan vi opptrer som forbilder når det gjelder å sette grenser for oss selv, når vi bortforklarer og forsvarer at vi som voksne lar oss behandle dårlig. Vi må erkjenne at mobbing er komplekst og at utrydding krever et helhetlig fokus.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har – kanskje mer enn noen annen minister før henne – et sjeldent godt utgangspunkt når det gjelder å kunne intensivere kampen for å forebygge, bekjempe og utrydde mobbing. Hun kan derimot ikke klare det alene. Kjeft og anklager alene – fra elevorganisasjoner og sinte foreldre – hjelper heller ikke. Hun trenger oss – og vi trenger hverandre.

Basert på den massive responsen jeg har fått på mobbebokprosjektet, gjennomgang av 200 personlige mobbehistorier og daglige henvendelser med spørsmål om råd, går jeg gjerne i en dialog med kunnskapsministeren om hva som konkret kan gjøres for at vi skal lykkes med vår felles krig. Jeg håper du tar utfordringen, Kristin!

Tiden er moden for et mobbeombud

I snart et halvt år har jeg holdt på med bokprosjektet “Den store mobbeboka for voksne”, og om ikke lenge så sender jeg det ferdige resultatet til Humanist Forlag som skal gi ut boken.

Disse månedene har vært svært lærerike og intense. Jeg har mottatt ca 200 mobbehistorier, som alle er behørig lest og tenkt igjennom. Jeg har lest mange kloke og fine blogginnlegg om temaet. Jeg har vært i aviser, på radio og i ukeblader og snakket om mobbing. Jeg har holdt foredrag og har truffet mange fine mennesker jeg antageligvis aldri ville ha truffet, om det ikke var for idéen om å lage en bok om mobbing gjennom sosiale medier.

Jeg var ved bokidéens fødsel ikke klar over at den skulle komme til å utløse et så stort og bredt engasjement. Men jeg er glad for å oppdage at vi er mange som ønsker å bidra, og at vi i tillegg er mange som har økt vår egen bevissthet når det gjelder mobbing. Jeg har personlig hatt flere møter med meg selv i døren og vært vitne til at andre som har opplevd det samme. Dette er møter jeg tror vi har hatt godt av, og som i mange sammenhenger er med på å løfte ulike debatter til et mer saklig nivå.

Det å skrive en bok gjennom sosiale medier – og det å sette ord på et vanskelig tema som mobbing – har synliggjort flere ting. Nesten daglig får jeg tilsendt – både på Facebook, Twitter og mail – utklipp av reportasjer, eksempler på uttalelser, diskusjoner osv, hvor folk ønsker å få en tilbakemelding på hva jeg synes om dette – om dette er mobbing eller ikke – og hva som burde og kan gjøres.

Nesten like ofte får jeg mail fra folk som har lest Mobbebloggen og hørt om Mobbeboka, som vil jeg skal ringe dem fordi de trenger å snakke med noen om mobbing. Flere sier at det er lettere å ta kontakt med meg enn å lete frem organisasjoner, da jeg har et navn og et ansikt relatert til temaet. Jeg er svært ydmyk over tilliten jeg blir vist – ikke bare i forhold til alle som bidrar i boken – men også i forhold til å bli oppfattet som en man kan rådføre seg med og fortelle om skambelagte ting.

Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å svare på alle henvendelser og gi skikkelige tilbakemeldinger – selv om det i blant tar tid. Dessverre har ikke alle fått den oppfølgingen de hadde trengt og fortjent. Dette gjelder særlig de som ønsker at jeg skal ringe dem, fordi de synes det er vanskelig å skrive og/eller har liten tilgang til Internett. Som tobarnsmor med hus og jobb ved siden av bokskriving, er det ikke alltid lett å finne tiden det krever å kunne få til en god samtale.

Desto mer jeg snakker med andre om trykket jeg opplever når det gjelder henvendelser, desto klarere står det for meg at dette har blitt til en oppgave som er i overkant stor. Det sier jeg vel vitende om at det finnes flere støttegrupper når det gjelder mobbing – og som alle gjør en fantastisk jobb. Dette er langt i fra noe jeg driver med som den eneste. Jeg tror allikevel terskelen for å kontakte meg i mange tilfeller er lavere fordi jeg er tilgjengelig og synlig på nettet – og fordi jeg har tilkjennegitt et tydelig engasjement og forhåpentligvis tilført noe kunnskap.

Jeg tror derfor det er viktig på nytt å reise spørsmålet om et eget Mobbeombud som jobber bredt og dedikert i forhold til mobbing. Faktisk har jeg behov for å gå så langt som å bruke ordet krever. Jeg synes vi er i vår fulle rett til å kreve at det offentlige tar et betydelig større ansvar når det gjelder å forebygge og bekjempe mobbing. Mobbing dreier seg om betraktelig mer enn barn som blir mobbet på skolen og deres fortvilede foreldre.

Vi trenger et Mobbeombud som er tydelig tilstede i sosiale medier, såvel som ute i den fysiske verden. Et ombud med spesielt ansvar for å utrede, koordinere og initiere ulike tiltak rettet mot mobbing i alle dens ulike fasetter.

Juntafil med fokus på grensene mellom kødding og mobbing

Juntafil er et populært program på NRK P3 mandag-torsdag kl.18-20. I kveld hadde programmet fokus på skjæringspunktene mellom hva som er kødding (tulling) og hva som er mobbing. Jeg var i studio og snakket om bruk av ironi og mobbing på nettet.

For å høre sekvensen, gå til http://juntafil.no/, scroll ned langs høyre side og velg “Høre Juntafil om igjen” + datoen 12.10. Hele programmet er verdt å høre! Klippet  jeg er en del av, er mot slutten av sendingen – etter en sang med DumDum Boys.

All ære til redaksjonen i Juntafil for å bidra til og sette fokus på mobbing!

Mobbing kan gjøre barns liv ulevelig

Dette er en vanskelig bloggpost å skrive. Som mor til et barn som har blitt mobbet, representerer den min største frykt – at mobbingen og dens konskevenser, skal bli så tung å bære at livet på et tidspunkt blir ulevelig.

På Oprah Winfrey Show, hørte jeg nettopp om unge, glade og flinke gutter som har tatt livet av seg på grunn seksualisert mobbing og mobbing på Internett. Livet blir uutholdelig, også for barn.

På tv2nyhetene.no, i en artikkel fra i sommer, kan man lese at det til Seksjon for sorgstøtte ved Akershus Universitetssykehus, kommer foreldre for å få hjelp etter at barna har tatt sitt eget liv på grunn av mobbing. Livet blir uutholdelig også for barn som har blitt mobbet i Norge.

Underveis i bokprosjektet mitt, har jeg snakket med flere foreldre som forteller at barna deres – fra 8 år og oppover – strever med selvmordstanker som følge av mobbing. Andre forteller at de selv som barn, både ønsket og forsøkte å dø som følge av mobbing. Jeg kjenner personlig også voksne som har valgt å avslutte livet fordi de ikke orker å kjempe lenger.

Tenk deg følgende: Barnet ditt kommer hjem fra skolen og forteller at han er lei av alle de stygge kommentarene fra andre i klassen, at han skjønner at han må være stygg og fæl siden de sier sånn. Så setter han fra seg sekken og går opp på rommet sitt og setter seg foran pcen. Når du kommer opp til ham litt senere, så finner du ham hengende i en ledning i vinduet. (Dette er et eksempel fra virkeligheten)

Hvor lett er det ikke å si til barnet sitt i forbifarten – det er bare ord, du må ikke høre på dem, det er de andre som er dumme som sier slikt. For meg er du vakrest og flinkest i hele verden uansett…

Hvor ofte sier lærerer til elever – bare overse dem, det går nok over snart?

Skal vi overse? Jeg mener vi ved den minste lille mistanke om mobbing, har plikt som voksne, til å undersøke hva som ligger bak slike uttalelser. Vi må stoppe opp, stille spørsmål og henvende oss til skolen og andre foreldre – selv om barnet ikke ønsker det. Jeg vet at mange barn går langt i å dekke over det de faktisk opplever, i frykt for at foreldrene skal sette i gang i et apparat som gjør det enda verre. Mange av dem som blir mobbet ønsker seg bare to ting – å være usynlig og få være i fred.

Senter for adferdsforskning i Stavanger, forteller at undersøkelser viser at mobbing skjer allerede fra 3 års alder – altså lenge før barna begynner på skolen. Personlig synes jeg det er betimelig å ha fokus på det som skjer på skolen og skolens ansvar – men vi trenger et bredere fokus. Vi er nødt for å starte den upopulære diskusjonen mange av oss kvier oss for – den som handler om oss selv og vårt eget ansvar som voksenperson og forbilde.

Barn må fra tidlig alder lære at de har rett til å være den de er og at de har rett til å hevde seg, beskytte seg og ikke være et offer. De må lære at det finnes grenser det ikke er lov for andre å overskride. Vi må utstyre barna med en GPS, så de kan navigere gjennom livet vel vitende om at de har rett til å besitte kontrollen over hva som er akseptabelt. Vi som voksne må være gode og tydelige forbilder som ikke selv godtar å bli behandlet dårlig – vi må vise barna våre at  vi reagerer på overtramp og ikke selv inntar en aktiv rolle som offer. Vi må oppfordre barna til å si i fra, dytte unna – veilede dem i forhold til kroppsspråk og stemmeføring. Alt fra å snakke høyt og bestemt, til å lene seg fremover eller reise seg opp.

I følge den amerikanske barnepsykiateren Susan Lipkins, viser det seg at blant 50% av de barna som sier tydelig nei og setter grenser ved forsøk på mobbing, så gjentar det seg ikke. Hun mener at barn kan lukte det perfekte offeret – de som blir opprørte og ubekvemme, men som ikke forsvarer seg – som tåler og tier.

Det er viktig ikke å undervurdere det faktum at barn og unge som forteller om mobbing – i enkelte miljøer – kan bli sett på som tystere og at mobbingen derfor kan eskalere i et slikt omfang at det til slutt utgjør en risiko for hele familien. Til tross for rådene over, er det viktig ikke å ha et ensidig fokus på selvforsvar og at det er hele løsningen. Jeg vet om familier som har opplevd drapstrusler, knuste vinduer og hacking av datamaskiner.

Vi må dessuten også huske at mobberne og mobbeofferne, ikke utgjør den største gruppen. Barn påvirker andre barn, ofte mer enn voksne. Vi må bidra til å skape et positivt gruppepress og på den måten også hjelpe den største gruppen – de som ser på og lar være å gripe inn.

Det finnes ingen enkle løsninger – dessverre – men mobbing er i første instans de voksnes ansvar – og det er et kollektivt ansvar. Tiden er overmoden  for å starte diskusjonen om hvilke ord vi bruker når vi omtaler andre mennesker. Tenke over hva vi ler av på TV. Være bevisst på eget kroppsspråk. Sette grenser for oss selv og markere urett. Vi må ikke glemme at den viktigste jobben gjøres før mobbingen og dens konsekevenser er et faktum. Vi må aldri glemme at graden av smerte som følger mobbingen, kan være ulevelig.

Mange barn som blir mobbet, utvikler depresjon som tegn på belastningene de lever med. Her er noen signaler det er verdt å være observant på:

• Tilbaketrekking – isolerer seg foran pc/TV
• Spiser mindre eller mer
• Lyver om venner
• Ønsker ikke å delta i sosiale sammenhenger som de før har likt/deltatt i
• Irritabilitet
• Fjern –vanskelig å få i tale. Konsentrasjonsproblemer
• Somatiske plager som hodepine og magevondt
• De som har en tendens til å være aktive, kan bli overdrevent aktive, selv om de er triste
• Endring i søvnmønster – sover mer eller mindre enn før

Den beste måten å finne ut om barnet er deprimert på, er å snakke med det og si hva du ser og tenker

Bildekonkurranse på Flickr – alle kan delta!

Det går mot innlevering av bokmanus og i den forbindelse har Morten Prom hjulpet meg med å sette i stand en bildekonkurranse på Flickr. Jeg ønsker deres hjelp til å plukke ut bilder som passer til tematikken i boken.

Det er viktig å huske at boken – i tillegg til alvor, sorg og sinne – skal formidle håp og glede. Boken skal ha ca 20 illustrasjoner og deres stemmer blir veiledende i forhold til hvilke bilder som blir valgt ut.

Fristen for å stemme er fredag 25.september

Stem på de tre bilder du liker best ved å legge inn en kommentar nederst på siden under alle bildene, eksempel:
#18
#33
#4

Om du ikke har en Flickr-konto, kan du sende dine valg på Twitter til @mobbebloggen med hashtag #mobbebokbilder, e-post: mobbeboka (alfakrøll) gmail.com eller i kommentarfeltet her på bloggen.

Gleder meg til å følge avstemmingen!

PS. I forbindelse med utgivelsen av boken, planlegger jeg å organisere en utstilling med alle de fantastiske bildene som har kommet inn – 110 i tallet

Les om mobbeboka i VG Søndag

Det har vært stille fra meg i mobbebloggen de siste ukene. Jeg har nettopp kommet hjem fra en fantastisk ferie og har siden vært opptatt med bokskriving samt å håndtere den store interessen som fortsatt er for bokprosjektet.

Jeg har tidligere annonsert at det kommer en sak i VG Søndag, og av grunner jeg ikke er kvinne over, har saken blitt utsatt. Derimot har jeg nå fått bekreftet at saken kommer førstkommende søndag – og at det blir en stor sak! Jeg er selvfølgelig svært spent. I reportasjen får dere blant annet møte tre av bokens mange viktige bidragsytere. Mitt håp er at reportasjen vil være med å gi temaet mobbing en ny dimensjon.

Siden sist har det også vært en reportasje i Askeravisen (klikk på 3.utgave og bla nedover i PDF-filen).

Når det gjelder å velge ut illustrasjoner til boken, så har det tilsammen kommet inn 113 bilder hvorav 108 er postet i gruppen Mobbeboka på Flickr. Anbefaler alle å ta en tur innom gruppen og legge igjen kommentarer til de bildene dere synes er beskrivende og vil passe i en sterk bok om mobbing. I løpet av helgen skal jeg velge ut 40 bilder, som jeg ønsker tilbakemeldinger på gjennom en slags poll. Jeg kommer til å velge ut 20 av disse bildene ut i fra hvordan de harmonerer med tekstene og stemningen i boken. Bildene som blir valgt ut, ber jeg  (i kommentafeltet til bildet) om å få tilsendt på mail.

Ønsker alle en god helg og håper mange investerer i søndagsutgaven av VG!

Oppdatering

For to uker siden ble det avholdt en photochallenge (fotodugnad) i Middelalderparken i Oslo. I løpet av dagen var det omtrent 20 stykker innom – noen for å slå av en prat, andre for å ta bilder eller bli tatt bilder av. I tillegg var VG tilstede med journalist og fotograf en del av dagen. Til tross for varierende vær, var stemningen god og personlig fikk jeg oppjustert min svært begrensede kunnskap om foto som kunstform.

Så langt har det kommet inn 103 bilder i Mobbeboka på Flickr, som er stedet jeg ønsker bildene skal bli lagt ut i første omgang. Det er fint om bildene postes ferdig behandlet i sorthvitt, og at du legger meg til som kontakt, slik at jeg kan laste ned bildene jeg ønsker skal gå videre. Fristen for å delta med bilder er onsdag 19. august.

Resultatet av VG’s tilstedeværelse kan sees og leses i en stor reportasje i VG Søndag, 16.august. I reportasjen kan du også lese intervju med tre av bidragsyterne i boken – Olaf Thommessen, min gode venn Nikolai Kleppe og Høyre-politikeren Stig Voll.

Som mange kanskje har fått med seg, har mobbebokprosjektet vekket et enormt engasjement i bloggsfæren og i media. Jeg mottar daglig eposter eller meldinger på Facebook, fra mennesker jeg ikke kjenner, som ønsker å takke for at mobbing blir satt på agendaen også for voksne. Mange skriver  for å fortelle om egne erfaringer eller foreslå mennesker jeg bør kontakte. Det er rørende og jeg blir svært beveget over all responsen jeg får! Dessverre får jeg ikke svart på alle henvendelser så raskt som jeg ønsker, men jeg leser alt – og svar kommer.

Som nevnt har også medieinteressen vært stor – så langt har jeg vært i Drammens Tidende og på NRK radio. Som nevnt kommer det en stor reportasje i VG den 16.august. Torsdag 20.august kommer det en reportasje om Mobbeboka i Askeravisen (både papir og nett) og i uke 38 kommer det et intervju av meg i bladet Psykisk Helse – også dette relatert til Mobbeboka.

De neste to ukene vil jeg være så godt som offline, men jeg gleder meg allerede til å komme hjem å fortsette det viktige arbeidet med å skrive boken og holde mobbing oppe som tema, sammen med alle dere.

Private bilder fra Photochallenge i Middelalderparken lørdag 25.juli:

Siste nytt om photochallenge den 25.juli

Det nærmer seg helgens photochallenge som arrangeres i samarbeid med gruppene Twitter Photochallenge og FotoKaffe i Middelalderparken i Oslo sentrum 12:00 – 18:00. I den forbindelser ønskes alle fotoglade mennesker- enten det er bak eller foran kameraet velkommen!

Ser ut til at det blir mediedekning og med andre en mulighet til å profilere seg litt ekstra.

Dessuten lokker jeg med hjembakte kanelsnurrer og kaffe!

Hovedfokuset blir på arrangementet 25. juli, men fordi dette er en bok for hele landet, oppfordres alle til å ta bilder som passer til emnet. Meld deg gjerne på eventen på Facebook, selv om du ikke har anledning til å møte opp i Oslo.

Det er allerede postet flotte bilder på Facebook-eventens side, men også i  Flickr gruppen Fotokaffe og Mobbeboka på Flickr.

Som tidligere nevnt, ønsker jeg å bruke bilder som formidler håp og verdighet. Men fordi flere av bokens tekster er svært alvorlige ønsker jeg også bilder som reflekter alvor, sinne, avmakt og hat. Gjerne bilder som er provoserende og sterke i sin uttrykksform både når det gjelder positive og negative følelser/sinnstemninger.

Jeg ønsker at bildene skal være en kombinasjon av mennesker i alle aldre og naturen brukt på ulikt vis. Bildene blir trykket i sorthvitt i boken, og om jeg kan få ønske meg noe – så ønsker jeg at bildene postets ferdig bearbeidet. Et lite hint; jeg har sans for dybde og bruk av kontraster i fotografiene.

Frist for å levere ferdige bilder: Onsdag 19.august.

NB! Jeg kommer til å velge ut de bildene jeg synes er best – og kan hende ber jeg om hjelp underveis. 25.august vil jeg offentliggjøre valgene mine. Det vil da bli mulig å være med å stemme frem ca 20 bilder som skal brukes i boken. Bildene som brukes vil bli kreditert og du blir bedt på lanseringsfest.

For å hjelpe dere litt mer på vei, her følger noen setninger jeg ønsker meg illustrasjoner til:

- Eg er laga av glas

- Hatet skal ikke glemmes

- Jeg er like sterk som jeg er svak. Jeg er dobbel

- Jeg sluttet å ta sats

- Se på Bollerud, grasiøs som en flodhest, og HØR  det dundrer i gulvet når hun tar sats for å hoppe over bukken

- Jeg var ikke bare en sytepave, jeg var Bølla

- Du stod rett foran meg, men jeg så deg ikke

- Janteloven

- Styggedumma det er meg

- Jeg peker nese til verden – jeg er lykkelig og fri!

- Jeg turde ikke fortelle deg at jeg ble mobbet. Jeg var redd du skulle skamme deg over meg

- Jeg er en overlever!

- Se meg, snakk med meg!

- Ensom og venneløs

- Jeg hadde ingen beskyttelse

- Den arrogante sjefen min og lille meg

Her følger eksempler på bilder jeg liker og tenker at vil kunne passe i boken:

Tatt av Sviland

Tatt av Sviland

Tatt av Vipsvips

Tatt av Morten Prom

Skulle gjerne hatt med noen som symboliserer glede og lys, men de jeg fant er i GIF-format og det vil ikke dette themet at jeg skal bruke

Nettmobbing

Som kjent for mange, skriver jeg for tiden Den store mobbeboka for voksne. En bok som utelukkende skrives gjennom bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger. De siste ukene har jeg fått flere henvendelser fra både voksne og barn som opplever mobbing på nettet. Det ligger derfor i bokens natur at dette også vil inngå som en del av det boken skal omhandle.

Nettmobbing er terminologien som brukes når Internett og andre teknologier som sosiale medier og mobiltelefoner, brukes til å sende opprørerende meldinger til andre. Dette inkluderer ondsinnede telefonsamtaler eller å skrive noe som er upassende eller usant om andre i en tekst eller på en webside (Child Exploitations and Online Protection Centre).

Mobbere på nettet, er som mobbere ”in real life”, på utkikk etter oppmerksomhet og en reaksjon fra den de mobber. Det er ikke uvanlig å bruke taktikker som trusler, utlevere og spre personlige og/eller intime opplysninger, trakassering og forfølgelse.

Den som utsettes for mobbingen opplever ofte at privatlivet blir invadert og at det blir vanskelig å stole på andre også i livet utenfor nettet. Mange forteller til Mobbebloggen at de føler seg på konstant flukt og at det virker som mobbingen aldri vil opphøre, da mulighetene til å fortsette synes uendelige.

Hva gjør man?

Om du føler deg utsatt for mobbing på nettet, er det viktig å ikke gi mobberene næring til å fortsette. Det betyr at du gjør klokt i å ikke respondere eller svare tilbake. Det lønner seg å avstå fra å svare på på innlegg, kommentarer eller telefoner fra personen(e) som mobber deg. Om du ikke responderer, får ikke mobberen den oppmerksomheten vedkommende er ute etter.

Om du føler deg uthengt eller forfulgt i sosiale medier som Facebook, Twitter, Go Supermodel, Habbo eller MSN, kan du både slette og blokkere mobberen som din venn om du går inn på personlige innstillinger/personal settings. Da vil de ikke lenger ha mulighet til hverken å kontakte deg eller se hva du foretar deg.

Nettmobbing kan på enklere vis enn andre typer mobbing, bevises. Det betyr, at om du tar vare på kommentarer, eposter og samtaler, så kan dette brukes som bevis, dersom du velger å rapportere vedkommende til det aktuelle nettstedet, eller du i ytterste konsekvens velger å anmelde mobbingen til poltilet. Dersom du er mindreårig og opplever mobbing på nettet, er det viktig at du snakker med en voksen du stoler på, om det du opplever.

Nyttige lenker:

www.nettvett.no

www.dubestemmer.no

www.barnevakten.no

Schrödingers katt: “Mobberne nyter å plage andre”

Child Exploitation and Online Protection Centre: www.ceop.gov.uk

Tv2 webtv har laget flere animasjonsfilmer om mobbing på nettet:  http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=319476

Mobbeboka skal illustreres – av dere!

I samarbeid med gruppene Twitter Photochallenge og FotoKaffe, arrangeres et treff for alle interesserte 25. juli i middelalderparken i Oslo sentrum 12:00 – 18:00.

Hovedfokuset blir på arrangementet 25. juli, men fordi dette er en bok for hele landet, oppfordres alle til å ta bilder som passer til emnet og delta i utvelgelsen. Meld deg gjerne på eventen på Facebook, selv om du ikke har anledning til å møte opp i Oslo.

- Bilder fra arrangementet kan postes i Flickr gruppen Fotokaffe
- Bilder tatt utenom arrangementet, kan postes i en åpen gruppe for Mobbeboka på Flickr.

Jeg ønsker å bruke bilder som formidler håp, verdighet og som samtidig forsterker bokens alvorlige budskap. Jeg ønsker at bildene skal være en kombinasjon av mennesker i alle aldre og naturen brukt på ulikt vis.

Forlaget er svært positive til å la meg få illustrere boken på denne måten og vi har gjort en avtale om ca 20 illustrasjoner. Bildene kommer mest sannsynlig til å bli trykket i sort hvitt, da det er rimeligere med tanke på trykkerikostnadene.

Forslag til temaer/følelser:

- Sorg
- Skam
- Håp
- Glede
- Stolthet
- Hat
- Sinne
- Forakt
- Empati
- Raushet
- Beskyttelse (eller manglende sådan)

Kom gjerne med flere forslag i kommentarfeltet!

Premie: Jeg kan dessverre ikke lokke med annet enn heder og ære! Får du ett av bildene dine i boken, vil du selvsagt bli kreditert med fullt navn. På kjøpet får du invitasjon til lanseringsfesten!

Videre informasjon om utvelgelsen etc, vil komme fortløpende.

Kontaktperson: http://www.facebook.com/mortenprom – @mortenprom på Twitter

(I tillegg til meg http://www.facebook.com/oudmayer - @vrangest på Twitter)